Langfjæran – og hvordan komme seg dit

Stedsnavnet er unikt i og med at det ikke finnes andre steder i Norge. Betydningen er enkel, det betyr lang strand og har sammenheng med at det er forholdsvis greit å komme til land med båt. Langfjæran er det eneste stedet mellom Tronvika i Leksvik og Saltvikhamn 5 km lenger nordøst at det er slike forhold, ellers er det stort sett skrenter. Videre er det grunt vann et stykke utover langs hele eiendommen. Også det er spesielt, ellers er det brådypt på denne strekningen langs fjorden.

kjellardaln

Langfjæran tilhørte Slipergården fram til 1913. På Slipergården er det funnet steinredskap som antas å være over 1.000 år gamle, og det er all grunn til å tro at det har bodd folk også på Langfjæran i mange hundre år. For alt vi vet, bodde det folk på Langfjæran da Tore Hund og andre kom seilende inn gjennom fjorden i 1030, i forkant av slaget på Stiklestad. Da sto for øvrig sjøen 5-6 meter høyere enn i dag.  Det har vært mange husmannsplasser på Åsbygda i Mosvik, men få av dem har så lang historie som Langfjæran.

Stedet har i flere sammenhenger blitt kalt Sliperplassen, og første gang Langfjæran nevnes skriftlig er i 1701, da med skrivemåten Langfiere. Første registrerte beboer var en Johan i 1665. Ut fra kirkebøker og andre dokumenter ser det ikke ut til at det var lange perioder med samme slekt som bodde på stedet før Ole og Karen Langfjæran kom dit i 1869.

Eiendommen er på om lag 85 dekar, hvorav 15 dekar er dyrket. Antakelig har området rundt husene vært dyrket veldig lenge, mens andre deler har kommet til senere. Rundt flere av engstykkene er det lange steingjerder. Både jordsmonn og helling mot sør gir gode vekstforhold. Langfjæran er et interessant sted for botanikere, fordi en hel del sjeldne planter vokser der. Varmekjære tresorter som bøk, eik, ask, alm og hassel trives godt. Med unntak av de områdene som ligger nært husene, er jorda bratt og tungdrevet, og det gjelder også for det meste av skogen.

 

Legg igjen en kommentar